Kunstens og kunstscenenes politikk i Latin-Amerika (I)

30. april 2015

Dette er den første av to utgaver denne våren som drøfter kunstens politiske funksjon i ulike historiske og kontemporære kontekster i Latin-Amerika. Eksemplene i utgave 10 er hentet fra Mexico, Uruguay, Chile, Argentina og Brasil.

Ekstra informasjon

Annonser hos Seismopolite

Kunstens og kunstscenenes politikk i Latin-Amerika (I)
Dette er den første av to utgaver som tar for seg kunstens politiske funksjon i ulike fortidige og nåtidige kontekster i Latin-Amerika.
Noen tanker om kunst i Mexico fra 1990- og 2000-tallet
I løpet av ca. det siste tiåret har kulturproduksjonen i Mexico blitt preget av en forsterket allianse mellom staten, konserner, private initiativer og kunstmarkedet.
Kultur under overvåkning: teaterstykkene som plaget regimet under diktaturet i Uruguay: "Libertad, Libertad" og "La Reja"
De uavhengige handlingene og evenementene ved teatre i Uruguay fant sted over perioder med politisk vold, og under undertrykkelse og forfølgelse fra Pacheco Arecos regjering. Også under diktaturet spilte den uavhengige teaterbevegelsen en fundamental rolle.
Kollektivitetspolitikk: Veggmaleri og det offentlige rom i Brigada Ramona Parras praksis under Unidad Popular
Under venstresidens fremvekst i Chile på 60-tallet, dukket det opp viktige kunstorganisasjoner som revolusjonerte strategiene for politisk propaganda. Brigada Ramona Parra (BRP), som ble til i 1968 ved den 6. kongressen for Kommunist-Ungdommen (JJ.CC) i Chile, kan sies å være den mest fremtredende av disse.
Pablo Larraíns No og TV-mediets estetikk
Pablo Larraíns No (2012) er et Janus-ansikt av en film, dokumentar og interpretasjon. Filmen rekonstruerer hendelsene rundt folkeavstemningen i Chile i 1988 gjennom øynene til den fiktive karakteren René Saavedra, en reklameagent som er innleid for å lage en TV-kampanje som skal gjøre slutt på General Augusto Pinochets styre.
Et notat om okkupasjon og en hypotese å utvikle gjennom praksis
Hvordan danner man forbindelser mellom kunstprosesser og prosesser i livet ellers uten å estetisere “livet som form” eller uten å tillate okkupasjonen av livet å nå sitt toppunkt?
Kunst, kropp og politikk på 80-tallet: Ulydig estetikk på undergrunnsscenen i Buenos Aires
Diktaturets konstruksjon av medborgerskap og en atomisme i det sosiale liv, fant en utfordrer i verdiene av kollektiv produksjon og kreativitet som "fest-estetikken" på 80-tallet representerte.
Opptak av en film/ rensing av en tunnel: Jonathas de Andrade og Alexandre Orions intervensjoner i Recife og São Paulo, Brazil
Prosjektene til de Andrade og Orion demonstrerer en bevissthet om bristene i det politiske og kulturelle systemet og gjør produktiv bruk av dem.
Et notat om kunst og politi i Córdoba, Argentina
Forholdet mellom kunst og politi er ikke spesielt merkbart før det er nesten overtydelig. Det samme kunne man si om hvordan andre former for sosial praksis (for eksempel sport, gastronomi eller mekanikk) knytter seg til politiet.

Søk, innhold og navigasjon

Ekstra informasjon